bortebra.bloggr.no

Jeg har naa kjoept meg en  halvtime med internett og sitter paa en soet liten CyberCafe paa et hotell pa Cayo Coco. En liten paerle av en oey paa/utenfor Cuba. Akkurat her er det himmel paa jord. En liten turistklump hvor vi velter oss i luksus og fantastiske strender til 200 kr per pers, free bar, all inclusive. Ubeskrivelig deilig aa vaere superturist for en natt. Cuba er helt fantastisk, men litt slitsomt. Hvor enn du gaar, om du ser europeisk ut, kommer folk bort til deg og: “Were you from? Noruega?? AAh I know someone who know someone who married to noruega ladie. They get married, and kid is mulatt. Do you understand? mu-latt. Do you want disco?? A beer? You are beautiful! Want to talk? Whats your name, cold in noruega huh??” Det blir litt mye iblandt… Folk er veldig hjelpsomme, thou.

aaaah, 5 minutter igjen av internett-tiden.

Status: Vi har det veldig bra! Vi moette Fredrik i Havanna, og han er med oss naa. Havanna var kult, naa hat vi leid en skikkelig roenne av en bil og roadtripper landet. SINNSYKE strender, merkelige byer, uforstaaelig samfunn. Alle menneskene sitter bare utenfor husene sine og stirrer i lufta, venter paa at tiden skal gaa. Husene har en gang vaert veldig fine, naa er de ikke det. Alt er latterlig billig. Eksempel: Fersk, solmoden hel ananas, kuttet opp av snill mann – 2 norske kroner. Saant kan man leve med.

Det er siste kvelden i LA, og vi ligger på senga og samler krefter til å pakke sammen sakene våre på nytt. Sukk og stønn, vi begynner å innse at tiden for faktisk å bli backpackere er inne. Livet som bil-turist har vært ganske behagelig, og tillatt haugen av ..ting.. å bygge seg opp. Det blir trist å ta farvel med store beholdere med barberskum og gudene vet hva. Men de høye helene vi kjøpte i New York blir med videre. BACKPACKERE FTW.

Oppholdet i Los Angeles har vært bra. Vi har kost oss her, selv om det er en rimelig drittby. Stor, skummel og umulig å finne fram i. Men vi har fått pustet ut litt, og idag fant vi til og med en strand! Santa Monica Beach – stor, varm, chill. Ikke dumt med et bad, i og med at det var oppe i 24 grader i dag.

Vi var på fornøyelsespark - Six Flags Magic Mountain. Magisk, romantisk og fantastisk gøy. Her er Helle med vår veldig sunne lunch.

Så. Flyet vårt tar av imorgen tidlig og tar oss til Mexico. Etter en del potensielt dramatiske timer på flyplassen i Cancun (dramatiske fordi vi skal sende longboardene våre i tillegg til sekkene) flyr vi videre til Havanna. Der venter Fredrik på oss, så slapp av der hjemme – nå har vi noen til å passe på oss igjen! På Cuba er det ikke like sikkert at vi finner trådløse nett over alt, så det kan være en stund til vi gir lyd fra oss.

Breathtaking sunsets er noe som går igjen på denne reisen, ser det ut til. Dette er utsikten fra rommet vårt i LA.

Original Video – More videos at TinyPic

Nå har vi det bra. Vi har hatt det så bra de siste dagene at det nesten ikke er til å tro. Og jeg tuller ikke. Men nå er vi rimelig utkjørte her vi sitter på et ikke så sjarmerende mexicansk spisested litt utenfor sentrum av Los Angeles.

Facebookstatusen gir et bilde på tempoet vi har hatt den siste tiden.

Det har ikke vært billige dager, og vi har ikke fått mye søvn, men det har vært verd det. Grand Canyon var FANTASTISK. Vi ville få maksimalt ut av dette underet, så vi sørget for å få med oss både solnedgangen dagen vi kom, og soloppgangen dagen etter. Begge gangene måtte vi race mot tiden for å nå opp til utkikkspunktene i tide (det er et stykke å kjøre fra inngangen til nasjonalparken). Det var igrunn ganske artig i seg selv, og jeg er forresten blitt en rimelig god kartleser. Vi slo til og med på stortromma og bladde opp med over 300 dollar for en helikoptertur over den bredeste delen på Canyonen, og det er noe av det største jeg har vært med på. Jeg begynte nesten å gråte fordi det var så vakkert.

Solnedgangen. Fargene var helt utrolige. Her leker vi med selvutløser og longboardene våre.

Det er så mye å skrive at jeg ikke gidder å prøve å få med alt engang. Etter noen timer på snowboard og noen timer med dance party i bilen, tilbrakte vi natt til idag i Las Vegas. Moralen her er: Vær 21 år gammel når du drar til Vegas. Det er jo ikke vi, og det var rimelig frustrerende. Men vi fikk likevel sett en god del, og da vi skulle legge oss var vi likevel fornøyd med livet.

Denne jenta har kjørt tvers over de forente stater!

Idag har vi kjørt siste etappe av roadtrippen, og er vel fremme i Los Angeles. Enorme og berømte LA.

Planen for kvelden er å sitte på rommet vårt i et litt i overkant creapy motell og spise sjokolade. Jepp, du leste riktig.

Peace out.

Idag var tiden inne for å si farvel til Yukon og min fantastiske vertsfamilie. Det var som alltid like trist og vanskelig, og endte selvfølgelig med tårer. Pia har virkelig blitt tatt godt inn i varmen også, så det var vanskelig for begge å kjøre tilbake på I-40 West og med det legge en utrolig bra uke bak seg. Vi har hvertfall opplevd utrolig mye gøy som vi kommer til å se tilbake på lenge.

Nå ligger vi i en såkalt “enkeltseng”, som i Norge lett kunne gått under definisjonen dobbeltseng, i byen Tucumcari i New Mexico. Imorgen skal vi cruise ned Route 66 og forhåpentligvis fange tumbleweed!

Dinner at P.F. Chang's. Thank you so much for an amazing week!