Norsk melk, gulost og salami. Halleluja!

Hjemme hos familie og gamle venner, vaskemaskin, seng med dyne – og dusj med varmt vann. Lykke. Jeg var innom jobben idag også og hilste på, og det må sies at det var herlig å se igjen Handysize. Nå gjelder det å flytte tilbake til gammelt hjem, og å få meldt skader til reiseforsikringa. Godt å vite at man har noen penger man skal få tilbake når bankkontoen er helt tom. Rar følelse, forresten, ikke å ha en eneste krone til bruk, men oi som det har vært verdt det!

Nå blir det ganske ålreit med norsk kulturbombe imorgen. Ha en herlig 17.mai alle sammen! Tenk over at du er ubeskrivelig heldig som bor i dette landet. Vi klager på mye, og det er mye som har rom for forbedring, men i helhet knuser Norge de alle fleste stedene vi har besøkt. Så trygt og rent og hyggelig og fungerende. Akk, så deilig.

Vi har som tidligere (kanskje?) nevnt besøkt en skredder vi fant i området i en litt bortgjemt skitten bakgate og bestilt diverse plagg – kjoler, skjørt, sko og dresser, og idag gikk vi tilbake dit for 6477383. og heldigvis siste gang. Stedet har nemlig ikke imponert oss noe særlig (med unntak av deres dressmekkeskills), og har ikke fått til stort mye av det vi har bedt om. De har tatt seg litt slitsomt store friheter når de har laget kjolene og skoene våre fordi de mente «det ser bedre ut sånn!», til tross for at vi har bedt dem om å gjøre noe totalt annerledes. De har rett og slett vært veldig lite samarbeidsvillige og ydmyke, og idag fikk vi tilbake pengene etter en del guilt tripping fra skreddergutta, som blant annet beskyldte oss for å kreve tilbake pengene fordi «vi er blakke». I fare for å virke kvalm: de burde vite bedre når de har å gjøre med norske kunder. De har brukt mye tid på oss, men de fortjener ikke full pris for skreddersydde kjoler og sko som ikke passer.

Igår dro vi derimot til en ordentlig skredder og prøvde oss på de samme kjolene igjen, og imorgen skal de prøves! Det blir spennende, men stedet ga meg en ro i sjela som forteller meg at resultatet kommer til å bli 100. ganger bedre enn forrige forsøk.

Stemningen er god, men ganske daff her på Bali. Det regner, vi er i minus økonomisk, og vi gleder oss til å ankomme Norge igjen veldig snart. Godt det er gratis internett på hotellet, og at Helle har morsomme spill på iPaden sin.

Dagens eneste mål er å forklare at vi ikke skal betale full for kjolene vi har fått sydd til oss – fordi de ikke passer og ikke ligner på det vi bestilte i det hele tatt, for så å finne en ny skredder som kan gjøre jobben ordentlig.

Igår lærte vi at skreddere, eller folk, som ikke forstår at de må gjøre jobben sin ordentlig er ganske vanlig å finne her. Vi kom i snakk med eierne av den restauranten vi har spist på nesten daglig her, og de fortalte oss om hvor fort utviklingen i Indonesia har gått, at Bali ikke i det heletatt ligner på sånn det så ut for tre år siden, og om hvorfor det er så kaos her. De fortalte også at alle vellykkede selvskaper som holder til på Bali som regel har med seg mennesker fra andre land i bedriften som sørger for at ting faktisk blir gjort ordentlig. Og mye annet. Alltid morsomt å møte folk som kan noe!

Vi har splittet oss i et par dager, hvor Pia dro til Gili Meno og Fredrik og jeg dro til Gili Air, og stikkordene som har gått igjen på begge øyene har vært chilling og snorkling. Igår fant Fredrik og jeg en stor havskilpadde som fløt rundt og var så fredelig at halvparten kunne vært nok. Vi så også to sjøstjerner som var så fargerike og spesielle at de så falske ut, og rundt oss svømte det så mange fargerike fisker at jeg trodde jeg hadde blitt teleportert til revet i Nemo-filmen.

Nå sitter vi alle sammen samlet igjen og spiller kort, med en irriterende høylydt gruppe tyskere på nabobordet. Men det er egentlig helt greit, for vi har sluppet unna den verste mengden med svært pågående og grusomt irriterende innfødte som roper «One roooom, yes, looking for room, yes? My friend? Room? I give you good price!» eller «Transpooooort? Yes?» på denne siden av øya. Hører rykter om at det finnes en del slitsomme mennesker som absolutt skal selge deg ting på stranda til «bloody cheap price! Cheapy cheap! One cheap!», MEN, den tid den sorg.

Vi har bestilt pannekaker fra room service-menyen, og etterpå skal Helle og jeg gå til skredder for å se om vi kan få sydd oss kjoler. Hurra for livet!

Vi var utrolig heldige og fikk se områdets egne havskilpadde, Frank, og hans kjæreste, som dykkerne visstnok ikke hadde sett før! Fredrik og jeg så også en rokke (en liten versjon av den som drepte Steve Irwin), mens Pia så to blekkspruter. Klovnefiskene og overveldende mengder av andre fargerike fisker var også på alle kanter av oss. Det var også en spesiell type korall som dykkerne kalte spagettikorall, som var så mjuk og god at det ikke kan forklares.

Nå sitter jeg i restauranten til hotell Maria, etter å ha nytt en hel dag her i Denpasar. Førsteinntrykket av landet var ikke sånn fryktelig bra, alle ville hjelpe oss, ha tips av oss, engelsknivået var ikke spesielt imponerende og det første vi hørte da vi gikk ut av flyplassen var «taxiiiiii?» – vi ble rett og slett tatt tilbake til våre ganske slitsomme tre uker på Cuba. Gårsdagen derimot var veldig bra, og vi tilbragte store deler av den på stranda, hvor jeg klarte å skrape opp en litt for stor del av kroppen min takket være en to meter høy bølge og et body board. Vi besøkte også en markedsgate og prutet ned klær til en pinlig lav sum, og gikk etterhvert på veggen av hvor pågående alle selgerne var bare du tok en liten kikk inn i «butikken» deres.

På kvelden nøt vi en 3-retters luksusmiddag til 100 kr. per person, og nå skal vi begi oss ut på solsengjakt. Livet er enkelt og greit latterlig billig og chill, og brunfargen kommer seg sakte men sikkert. Peace out, sola kaller!

(bilder kommer)

Dykking i Great Barrier Reef var HELT fantastisk, ga mersmak. Det gjorde sola og varmen i Cairns også, så det er helt greit at vi om en time er på vei til Indonesia.

Ganske kule brikker i den australske varianten av Monopolspillet.

Imorgen tidlig klokken 04:30 lokal tid kommer det en taxi og tar oss med til flyplassen. Vi skal til Cairns i et par dager, og dykke ned i Great Barrier Reef! Så det så. Snakkes.

Stemning: Ganske god! Vi har akkurat fullført et sinnsykt tacomåltid, kjøpt på dagligvarebutikk og tilberedt akkurat som om det skulle vært barnebursdag i Norge. Veldig deilig å ha tilgang på et og samme hjemmekjøkken i en litt lengre periode.. Det enkleste er ofte det beste, og det er ikke så fryktelig mye mer penger igjen på konto.. Australia er ikke billig..

Ble ikke en billig kveld igår heller, men forlovelsesfesten til Helles søster og forloveden var tatt med i budsjettet. I Australia er forlovelsesfest en ganske stor greie, de samler rubbel og bit av slekt og venner og stapper i dem kanape og fin vin. Veldig hyggelig, og veldig gøy! Ålreit med Australiere at de er veldig åpne – og når du først kommer i prat med dem så går kjeften om alt fra deres gamle kjærlighetsforhold til internasjonal politikk. Unge som gamle!