bortebra.bloggr.no

Vi har helt siden starten av reisen snakket om hvor mye vi gleder oss til å slappe av en uke på Fiji, om hvor fine solnedgangbilder vi skal ta på Fiji og hvor mye vi skal snorkle på Fiji. Turns out: det er unntakstilstand på Fiji grunnet flom og regnvær. Vi har derfor måttet droppe vår sårt trengte avbrekk på paradisøyene, og jobber for øyeblikket med å finne en erstatning. Det virker nemlig som om alt hellet vi har hatt med været har tatt slutt, for det regner langs hele østkysten av Australia. Det er ikke greit å leve et first world life, gitt.

Dere kan ikke forestille dere hvor deilig det er å være i et land som faktisk funker som det skal, ser rent ut og har norsk standard på mat, kollektivtrafikk (prisene er skyhøye!) og sist men ikke minst: Starbucks!

For tiden nyter vi livets late dager i Sydney og gjenvinne all tapt energi fra safarilivet. Det innebærer selvfølgelig en hel haug med penger siden Australia er et rimelig dyrt land, men det er så absolutt verdt det. I helgen tok Rikke, James (Rikkes forlovede) og deres kompis Chuck oss med på vinsmaking! Det var utrolig morsomt, og faktisk veldig lærerikt, og gleden over å slippe å drikke billig pappvin til 50 kr. fra Afrika var svært stor for min del. Vi bodde på et utrolig fint hotell, med gigantisk basseng, fantastisk mat og utrolig deilige senger – vi har tett og slett levd som konger!

Gårsdagen viet vi til noen av turistaktivitetene Sydney har å by på. Dagen startet vi på Luna Park, et 75 år gammelt tivoli rett ved leiligheten vi bor i. Det virket som om parkens mål var å få alle de besøkende til å gå kvalme ut av området på slutten av dagen, for WOW, så mange snurrekaruseller har jeg ikke sett på samme sted på lenge. Favoritten var noe som lignet en gigantisk amerikansk vaskemaskin – du sto helt tett inntil veggen i et rundt dypt hull, karusellen begynner å spinne rundt, gulvet forsvinner under føttene dine, og kraften blir så stor at du limes til veggen!

Kvelden tilbragte vi på the Harry Potter Exhibition, en utstilling av de mest kjente kulissene, tryllestavene og klærne brukt i de 8 filmene. Det var en ordentlig bra utstilling, som blant annet inneholdt Hermines ballkjole fra The Goblet of Fire, og jeg skal ikke nekte for at jeg ble litt våt i øyekroken på et tidspunkt.

Utsikten fra der vi bor disse dagene. Ikke feil

Da har vi forlatt vakre Afrika, og ankom fan-tas-tiske Australia for to dager siden. Vi bor hos søsteren til Helle og hennes forlovede i Sydney, og det skal sies at det er veldig deilig å bo hos kjentfolk en stund. Ikke på lodge, eller i telt, eller under åpen himmel. Vi ble møtt med et glass vin og hjemmelaget sjokolademousse, og ble tatt med ut til operacafeen og på restaurant etterpå (smart trekk å holde oss ute til sent for å slette jetlag). Den andre søsteren til Helle, Synne, er forresten også her. Stakk hodet fram og overrasket oss da vi kom. Veldig hyggelig!

Nå sitter vi rundt frokostbordet og spiser grovt brød med norskt pålegg. NAM. Og jeg har klart å søke skoler til neste år, og alt er egentlig veldig fint.

For øyeblikket sitter vi på Drifters Inn i Johannesburg og lar alle opplevelsene fra de 24 siste dagene gjennom Afrika synke inn. Vi har som dere helt sikkert har skjønt ikke hatt spesielt mye tilgang på internett langs veien, og heller ikke hatt mye tid til overs til surfing på internett og Facebook. Turen har nemlig vært fullpakket med fantastiske opplevelser, og tiden har flydd ekstremt fort!

Campen vår på canoturen. Sove under åpen himmel er ikke feil i blant

Høydepunktene i løpet av turen har vært mange. Etter vår 35 kilometer lang kanotur ned Orange River i til tider veldig stritt vann fullt av unfriendly v’s, steiner som plutselig dukker opp foran deg og gjør et ganske brutalt forsøk på å tippe kanoen over, gikk turen videre mot Namibiaørkenen og Swakopmund. Følelsen av å endelig tilbringe tid i en ordentlig by etter utallige småbybesøk var ganske ubeskrivelig. Det er fantastisk hvor høyt du priser ordentlige bygninger, rene doer og mer enn 50 mennesker samlet i et område etter et langt fravær av storbyer.

Helle og noen fra det veldig hyggelige reisefølget vårt etter vinsmaking.

Tiden i Swakopmund gikk veldig fort, ettersom det var utrolig mye å gjøre der. Eventyrlystne som vi er, meldte vi oss på fallskjermhopp. Jeg (Helle) er kjent som verdens mest skremte jente, men fy faen! Fallskjermhopp er det sykeste jeg noensinne har vært med på. Det sekundet jeg satt og dinglet med beina ut av flyet var jeg 100% sikker på at mine siste sekunder hadde kommet, og da jeg hoppet ut av flyet skrek jeg så høyt at dere kanskje hørte meg i Norge. Dagen avsluttet vi med en to timers quadbike-tur gjennom Namibiaørkenen hvor vi lekte oss som en gjeng med unger, og hvor jeg var sikker på at vi kom til å få ti tonn med kjeft for å bryte hver eneste «don’t». Pia tryna til og med, godt å ha hjelm.. Fantastisk gøy, da!

Fredrik og evigheten

Neste stopp var Etosha National Park, hvor vi fikk sett utrolig mye spennende dyreliv. Guiden fortalte at han aldri har sett så mange løver på noen av sine tidligere turer, og vi hang ut av vinduene på bussen for å få bilder av både løvene, giraffene, sebraene og alle de andre ville dyrene i parken. Deretter dro vi videre til Okawango Delta i Botswana, et av de mest avsidesliggende og vakre stedene jeg noensinne har sett. For å komme til campen måtte vi første kjøre motorbåt i 1,5 timer, bil i 1 time og noe som heter mekoro, en liten båt som minner svært mye om en kano, i 1 time. Vi var rett og slett i midten av ingenting, og det var sinnsykt deilig.

elefant og krokodille

Vi tilbrakte to dager i deltaet, hvor vi dro på flodhestsafari i mekoroene. Vi var så nærme flodhestene at vi nesten kunne tatt på dem, og dagen etter snublet vi over en elefant på tur i skogen som var kun 10 meter unna oss. På et tidspunkt var jeg sikker på at elefanten skulle drepe oss alle mann, men takket være våre lokale guider rømte den istedenfor i motsatt retning.

camping

Det siste høydepunktet og the grand finale på turen var selveste Victoria Falls. Snakk om et fantastisk sted. Victoria Falls er kjent som ekstremsporthovedstaden i Afrika, så vi fikk testet grensene våre der også. Fredrik og jeg meldte oss på Half Day Adrenalin, en pakke som inneholdt tre aktiviteter: Flying Fox, Zip Line og Gorge Swing. Jeg trodde Flying Fox og Zip Line var skummelt, men da tok jeg grundig feil. Gorge Swing var fallskjermhopp x 356784. Jeg tror ikke pulsen min noensinne har vært høyere enn da jeg sto fastspent på tuppen av stupebrettet og skulle hoppe 120 meter rett ned i en steinrøys, med et fritt fall på 70 meter og dødsangsten rivende i kroppen. Adrenalinkicket var ubeskrivelig. Pia hoppet i strikk fra den mye omtalte broa over Zambezielva med Victoriafallene i bakgrunnen, og fikk definitivt også opplevd Vic Falls slik det skal oppleves: med hjertet i halsen.

her synges det "We will neva forgeet - the jutiful Africa"

Ikveld reiser vi videre til Sydney, Australia. En flyreise på 12 timer står for tur, men først skal vi på marked og kjøpe suvenirer.

Har vaert svaert lite med internett i det siste, men her er en liten oppdatering. Vi er for oeyeblikket i fantastisk Victoria Falls i Zimbabwe hvor vi nyter livet og har det dritfett. Afrika er et veldig vakkert sted vi garantert kommer til aa blogge mer om senere naar vi faar muligheten.

Noen dager i Cape Town var akkurat hva vi trengte foer 24 dagers adventour gjennom det soerlige Afrika. Dape Town er en veldig fin by, med masse aa gjoere og med hoeflige engelsktaldende mennesker i gatene! Vi foelte oss veldig hjemme der, en slags europeisk stemning i luften. Og guri saa mye vi fikk oppleve, og saa mye vi har overlevd.

I skrivende stund sitter jeg i Namibia og har det meget bra. Har nettopp tatt en fantastisk dusj etter en to dagers kanotur med overnatting paa en sanddyne under aapen himmel. Gruppa vi reiser sammen med bestaar av en haug nordmenn, to dansker og et voksent par fra Canada. Det er god stemning, og livet smiler.

Vi er for øyeblikket i Cape Town, som vi ankom igår, etter et kort opphold i São Paulo hos vår brasilianske venn Roberto. Afrika virker helt fantastisk, og imorgen skal vi reise 2 timer vekk fra Cape Town, og deretter en stund vekk fra kysten for å face en av mine største frykter. Jeg er mer stoka enn jeg er redd. Tror jeg.

Vi har som de fleste antageligvis har faatt med seg forlatt Cuba, og ankommet Brasil. Cuba var en meget spesiell og slitsom opplevelse. Cuba er rett og slett et land dominert av depresjon og fattigdom, noe hver eneste innbygger gjoer et tappert forsoek paa aa flykte fra hver eneste gang sjansen byr seg. Pia og jeg har faatt i overkant mye oppmerksomhet for vaart blonde haar og lyse hud, og gikk ganske fort lei av cubanernes desperate frierier, kaate blikk og altfor hjelpsomme personligheter. Uten Fredrik hadde vi nok blitt fanget, giftet bort og moedre innen 9 maaneder by now.

Vi laerte veldig mye interessant, og ogsaa veldig mye trist, om hvordan Cuba funker I loepet av de tre ukene vi oppholdt oss der. Mannen vi bodde hos mesteparten av tiden I Havanna, en venn av min familie, fortalte oss at de bor en sivilpolitimann (som ingen vet hvem er) i hver eneste bygning for aa holde kontroll menneskene der, og vi laerte ogsa at alle tjener 25 cuc (25 dollar) i maaneden. Alle gjoer sitt ytterste for aa faa endene til aa moetes, og de fleste jobber svart for aa tjene ekstra penger. Vaar tourguide fortalte at han klarte aa tjene rundt 100 cuc som guide per maaned, men at stroemregningen hans var paa 160 cuc.

men vi fikk bade med delfiner, da

Sist men ikke minst var hver eneste bygning vi kom over saa falleferdige at halvparten skulle vaert nok, noe som ga et ekstra inntrykk av elendigheten som herjer i landet. I alle hus eller leiligheter vi var innom var det noe som manglet eller var oedelagt, og kjoekknene var som tatt rett ut av et hjem fra en gammel amerikansk film, i likhet med bilene. Bilen vi leide var som nevnt en skranglekasse, og jeg fikk for foerste gang i mitt liv sett en Lada. Bensinen luktet brent leverpostei, og det var ikke uvanlig at bensinstasjonene gikk tomme for bensin. Aa kjoere paa Cuba var rett og slett ingen enkel affaere, skiltingen var ekstremt minimal og bilene manglet baade bremselys og kjoerelys, i tillegg til at veikvaliteten foerte til mye farlig kjoering.

For aa sette ting litt i perspektiv: den peneste doen jeg saa i loepet av Cubaoppholdet var paa flyet paa vei til Brasil. Du var nemlig heldig om du fant en do med baade dopapir og opptrekker paa Cuba. Oppholdet fikk meg rett og slett til aa innse at jeg bor i verdens beste land.

Over til noe litt mer stoke: imorgen reiser vi til Rio, noe som blir en helt sinnsyk opplevelse jeg gleder meg veldig mye til, og idag fyller Pia 20 hele aar!

Hei. Hallo. Goddag. Hvor skal man begynne, vi har opplevd mye siden siste oppdatering.

Siste tiden paa Cuba tilbrakte vi paa Cayo Largo og der var det veldig bra, men naa har vi forlatt landet – og det er ganske deilig. Naa ligger jeg i en hengekoeye i huset til vaar brasilianske venninne Kemilly i Teresina, Piaui i Brasil. Hun har sammen med sine venner vist Helle, Fredrik og meg hvordan man fester paa brasiliansk vis. Vi har deltatt i karnevalet i Luis Correia, som er en strand- og partyby noen timer herfra. Det har vaert FANTASTISK. Virkelig en opplevelse for livet.

Carneval i Luis Correia

Vi leide et hus sammen med en stor gjeng ungdommer fra det velutdannede og meget godt holdte skiktet av den brasilianske befolkning. Jus- eller medesinstudenter alle sammen. Vi har igjen laert at det er bedre aa vaere rik og lykkelig enn syk og fattig.

Her leker vi oss med vannscooteren til en av vaare nye venner.

Guri, dette har vaert goey. Karneval i Luis Correia er ikke med gateparade som den man kan se paa TV fra Rio, men etter min oppfatning er dette enda bedre. Karnevalet varer i fire dager, og en typisk dag ser slik ut: Paa dagen enten chiller man eller drar til partystranda hvor man kan spise krabbe og crep, drikke fancy drinker, spille volleyball, danse eller bade og prate med nye og gamle venner. Saa drar man hjem til huset sitt, dusjer, spiser og sminker seg og danser til musikk spilt fra biler med doerene aapne.

Naar alle er klare tar man gruppebilder, og drar av gaarde til foerste fest. Der vi var har alle paa seg like t-skjorter som de har klippet og sydd i forskjellige former, og danser etter en diger trailer med et band oppaa som kjoerer i ring rundt en stor bane. Fryktelig festlig. ALLE danser non stop. Spesielt morsomt de gangene det begynte aa boette ned fra himmelen. Alle gikk amok og stemningen var helt spesiell.

Naar man har fjolla rundt der et par timer er aapner doerene til after party, som er en konsert paa en enorm arena. Vi var 7000 den kvelden Bob Sinclar var her. Her danser man i noen timer til det blir lyst eller til krampa tar en. Kombinasjonen av brasiliansk samba og vrikking med norsk rave og drop it low er ubeskrivelig artig, og vi hadde mye aa laere hverandre. Vi normennene ble ganske populaere fordi vi skilte oss ut, og nei herre .. GOEY!!

Fin formiddag ved vannsportlagune

Vi har opplevd folk som superhyggelige og imoetekomne, lette aa snakke med (selv om faa snakker engelsk..)  og fulle av energi. Paa karneval er det vanlig aa kysse mange paa en kveld – noe som er vaert aa vite paa forhaand saa man ikke faar sjokk naar folk kaster seg om halsen paa en uten saerlig forvarsel.